Lettere animert, kan du si.


photo9

(Bill river soverom. Her blir det bad)

Jeg er vant til møter. Dem er det for mange av.. Men sist jeg møtte snekkerne som skal bygge på hytta vår, ble det en litt amper stemning inni Lisbeth Bula. Jeg håper inderlig det syntes og hørtes i AKKURAT passe mengde. Først, for måneder siden, hadde den ene av dem vært der og kikka på tegninger, glant i alle rom, banka på et utall vegger, stilt spørsmål og gått ned på kne og kikka under hytta som står på murte pæler . Jo det skulle gå, sa han, bare tilbyggene sto på pæler også, så alt evnt. rørte seg med sesongene på samme vis.
Denne gangen lå de på knærne igjen og oppdaget at det var aldeles » elendig» alt sammen, og til slutt var det ingen ende på klagesangene. Da kom Fru Sakligheta fram med Kjernespørsmåla! Hu som haaaater møter der du skal GJETTE folks motiver og kanskje også sitere de/den andre på møtet  for at de skal få en øøøørliten sjanse til å forklare vinglinga si!
«Sier dere at dette LIKEVEL ikke lar seg gjøre?!»
«Å joooo, men det tar tid. Og det et blir jo ikke mye igjen av hytta etter alt er skifta ut, du er jo sikkert glad i den gamle hytta di..» og «Men vil du ta DET treet da?»
og «Men f…. Her er det jo bare fjellet under!»
Jeg håper de MENTE: «æsj så mye jobb før vi kommer til det vi egentlig vil, snekre.» Og «Har de penger til dette tro?» og jeg VET de mente «Fy, det treet har jordveps ved rota!» og «Her må vi bygge en boks under hytta som isolerer rør for vann inn og ut, fy det blir å ligge på rygg og skru den fast»  Og kanskje:» Vi har sett sånne middelaldrende damer grine av sentimentalitet før og det gidder vi bare ikke se på mere.»

photo6

(inngangstrappa borte. Vi klyver inn i hytta  ved hjelp av en stol)

Jeg tror det kom tydelig fram at jeg aldeles ikke setter i gang så store prosjekter med sentimentaliteten forrest i pannebrasken, jeg har vært i banken og blitt lovet at det er mulig med GODT med penger og at jeg gjennomskua det med treet.. Jeg tar ikke lett til tårene. I så fall tar jeg det ut i privaten!

Det endte med alskens trøstende ord om at «Dette skal nok gå bra, ser du.» (Hva betydde det? «Så de HAR penger, de tåler å se forandringer, de skjønner vi må bruke tid, hu kommer ikke til å grine og bli usaklig»?)Men jeg kjempa et døgn med at jeg ikke liker å skulle gjette hva som ligger bak det folk sier, selv om de kanskje prøvde å være taktfulle. Eller at de var spontane om hva de fant som de ikke hadde forutsett og bare busa ut med det så de skremte meg. Hvis ikke de liker sentimentalitet, har møtt mange rare forventinger oppigjennom på underlig bygde hytter, tidsskjema, hva ting koster osv, så vil ikke JEG ta all den  bagasjen på meg.. Mulig jeg er litt arrig der, men det eneste litt sensitive her, er at det er lokale snekkere, anbefalt av kjentfolk.

photo5

Og utsikten, tomta. Den elsker jeg.  Men den forblir den samme, inventar jeg har et forhold til  blir det samme, hvis ikke oppbrutte gulver blir liggende åpne for museinvasjon, så om panelet blir nytt, bærebjelker større og det ser ut som en anleggstomt i to år framover, minst, og jeg ikke er flådd til nivå «Havregrøt 3 ganger i Uka», etter banken har fått det som de vil, så skal du ikke se meg grine!

photo8

Og sånn for videre møter: Vennligst si ting som de er, rett ut. Gjerne på en fin måte, men ikke pakk det inn så jeg må gjette. Da vet jeg hvor jeg har deg. Jeg har levd en stund og blitt kvitt mye tynn hud, grått tårer over langt viktigere saker enn materielle ting og driver nå å blir ganske god på å legge ned det jeg ikke kan forandre på her og nå.

The cottage building has begun and the first Meeting With carpenters on the site was a surprise, since the one had been there months in advance, checking everything out, finding our plans good, but this time they saw problems everywhere. I cannot stand meetings like this; where you have to guess the motives for the statements and questions. I get direct, trying to keep the level of agitation subdued but also visible enough that we’re taken seriously. I don’t know if they thought I was being an old, sentimental lady or didn’t have the money for the obvious extra work involved in some corrective work on the old cottage, but I think we ended up on some acceptable agreement in the end. So now Bill has torn out the one bedroom’s bunk beds, the floor is being ripped off, new insulation put in, stronger beams as well, new concrete posts made underneath. Ditch for grey water tank dug, the tank buried, we’ll will come in the course of the fall I hope, new electricity cable dug down and replacing the old, a jet toilet with bio tank put in, hot water tank of appropriate size and a shower put in. Hopefully we’ ll end up not eating porridge three times a week due to loans burdening us too hard. Exciting and scary times. 

Reklamer

Om lisbeth58bula

Teacher, mother of two tenage girls, married to a Canadian hubby, currently living in my home country Norway. I knit, crochet, do needlepoint,draw,read, listen to music,laugh a lot- and talk!
Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.

2 svar til Lettere animert, kan du si.

  1. Hei Lisbeth – så morsomt å se fra hytta di. Jeg har hytte ved dammen, men langtfra så fin utsikt som deg.
    Lykke til med bygginga!!!

    • lisbeth58bula sier:

      Så moro å høre fra deg her da! Visste ikke at du hadde hytte ved dammen, jeg! Takk for lykkeønskninger, skal videreformidle det til pengepungen :-)))

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s