Emma, beste Labrador i verden


emma Emma ble syk. Det var ikke så uvanlig, hun har så mange allergier, har gått på giktmedisin i flere år og må passes som en smed for ikke å spise ting ute på gata som overhode ikke regnes som mat, for da gikk det ikke bra med magen. Denne gangen var det verre enn noen gang, hun fikk diare. Den ble veldig mørk, den ga seg ikke, hun orket ikke spise, eller hun spiste litt. Og kastet opp. Vi tilbød  kokt kylling, det ville hun ha. Så ville hun ikke ha det heller. Jeg ringte veterinæren og vi fikk time til mandagen. Men lørdag dro vi til Gvarv med henne uten å se særlig lyst på situasjonen. Selv om jeg hadde tenkt meg at dette nok ikke gikk bra i flere dager, og jeg hadde sett hvordan hun gikk ned i vekt, fikk jeg litt sjokk da hun hadde gått ned hele ti kilo. Hun har drukket mye vann hele tiden, og etter blodprøvene fungerte alle organer, men blodplatene var lave i verdi og det var nok langvarig bruk av smertemedisinen som hadde gått hardt ut over tarm og mage til slutt. Hvis vi skulle prøve å få magen i orden, ville det ta lang tid, smertemedisin måtte bort. Det ville ikke vært noen kvalitet over hennes liv på denne måten, hun hadde vært stiv og krank uten piller, hun ville kanskje måttet bli enda mye tynnere før magen fikk sjans til å heles, sjansen for det var 50/50. Altså ikke så bra prognose. Og om to uker ville hun blitt 11. Det er en anselig alder for en Labrador.Hos veterinæren måtte vi ta avgjørelsen, den man helst vil slippe. Nå er hun borte og vi har grått og grått, ryddet bort tingene hennes, holdt oss travle, grått en skvett til. Sånn er det når man har en hund i mange, mange år, fra valp til gammel hund. Jentene måtte få telefonen jeg hadde forberedt dem på, men som man likevel ikke er forberedt på. Hun var verdens beste hund for oss. Aldri ondsinnet, underdanig i alle sammenhenger, med alle mennesker og alle andre hunder. Vi er glade for å ha gode minner om henne. Picture 026

We don’t have Our Emma anymore. We had to make the hard decision on Saturdday. Her stomach could’t take the pain medication for her arthirtis anymore, she got internal bleedings, lost lots of weight and wasn’t eating. In two weeks she would’ve turned 11 years old; a considerable age for a Labrador. We are so sad, we cried all Saturday, we have tried to busy ourselves today, but still feel the pain. The Girls had to be informed about the decision, they are far away and couldn’t be there, it’ll be hard on them coming home  later to a house without the dog they practically grew up with. We are  grateful for the years we got with the kindest, most submissive dog you could ever meet. We will cherish the memories.

Advertisements

Om lisbeth58bula

Teacher, mother of two tenage girls, married to a Canadian hubby, currently living in my home country Norway. I knit, crochet, do needlepoint,draw,read, listen to music,laugh a lot- and talk!
Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.

6 svar til Emma, beste Labrador i verden

  1. petronella sier:

    Kjære kjære – jeg gråter en skvett og føler veldig med dere.. ❤
    Det er så vondt, så vondt å ta beslutningen om å ende livet til en hjertenskjær hunde- eller kattevenn. Jeg vet, for jeg har måttet ta den beslutningen selv.. Uansett hvor syk og gammel vennen er så vil man jo allerhelst så gjerne fortsette å ha beholde vennen og familiemedlemmet sitt. Men det er, hvis man klarer å sette følelser litt til siden og tenker seg godt om, etisk forsvarlig å la vennen få slippe langvarig og fremtidg smerte og lidelse – Særlig når tilhelingsprognosene er så lave som 50%. Desverre..
    Men gode minner kan vare evig og og glade bilder kan man godt ta vare på for all fremtid. De kan sammen med tide bidra til trøst og tilheling av hjertene våre, og kanskje til og med bidra til nytt håp og nye gleder en vakker dag. Hvem vet.. 🙂

    klemmer til dere

    • lisbeth58bula sier:

      Takk skal du ha! Vi vet jo at den aller vondeste smerten går bort etter hvert, og de gode minnene blir igjen. Derfor tillater vi oss tårene nå. Jeg gikk tur i kveld, alene, med vilje. Kom selvsagt aldeles oppløst tilbake, men man må kjenne på følelsene og! Det må til.

  2. Bonnie sier:

    I’m so sorry for your loss! It is such a hard decision to make. I’ll miss her, too, even though I never met her.

    • lisbeth58bula sier:

      Thank you Bonnie! You’re still out there reading my blog?! That’s nice. Hope everything is well with you and your family.

      • Bonnie sier:

        Yes, I’m still reading. Your blog still makes me want to move to Norway and be your neighbor.

  3. K@ri sier:

    RIP Emma ღ
    Vakre tanker fra The Ladies ღღ

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s