Kanskje ikke akkurat «En sporvogn til begjær». Heller «En scooter til besvær» . Kanskje heller ikke «Leger uten Grenser» Heller » Tenåringer uten Genser»!


Sånn går det når man parkerer scooter på nye steder. Del 1

(Jeg VET det myldrer av tegnsettingsfeil o.l. her , men med treiiiig PC orker jeg bare ikke rette det. Les med overbærenhet og det er lov å le. Av oss.)

Mann og Kone med Hund og Det Som Trengs til Hyttetur dro opp på onsdag den uka det var vinterferie, midt på dagen. Da Mann begynte å grave fram scooteren etter alt snøfallet , fikk han sitt livs sjokk. Den sto i vann til over beltet! Både scooter og sleder lå badet i isvann. Kone ringte alle vegne for å se om noen kunne hjelpe oss, men ikke en gang Falken kunne komme før til kvelden. De var vårt siste håp, så langt vi klarte å tenke, og dermed dro vi hjem igjen for å vente på dem etter noen timers desperasjon der oppe i Fjellheimen. Mens vi ventet i halvavkledd tilstand, rettet jeg prøver, vi drakk kaffe og spiste en blings.. Og det var ganske stille i stua..

photo_11  photo_9

Her ser du scooter og sleder i ferd med å graves ut..

photo_10

(trying to dig out snow mobile and sleds that are sitting in snow and underneath: in water!)

Da vi dro opp igjen i mørket, ble vi skuffet da Falken kom, de så seg ikke i stand til å dra den opp uten å ødelegge kjøretøyet, pga kabellengde og posisjonering. Men Falken ringte Møsvatn Skipark som ligger like ved og de har en massiv, diger løypemaskin og en særdeles velvillig eier og hjelpere. Etter en times tid kom de og dro den opp. Da hadde vi sittet nervøse i bilen og holdt varmen i -11 kuldegrader, vel vitende om at den isolerende snøen rundt scooteren var gravd vekk og vannet var på god vei til å fryse. Vi hadde ikke allverdens tid på oss. Mann Forbannet seg selv til det kjedsommelige. Kone arbeidet med Selvkontoll i en ventesituasjon Da monstermaskina kom, var det gjort på noen sekunder, det kosta FLESK, men vi var så glade da motoren vår startet opp, at vi tok SEIEREN PÅ FORSKUDD. Vi hadde nemlig hatt en «liten diskusjon» på ettermiddagen, der Kone-standpunkt var å få scooteren ut av vannet, kjøre den til det tørket og så reise hjem for å dra opp til hytta i lyset neste dag. Den gikk selvsagt ikke Mann for, han skulle inn der og da.

Det hender Kone gir meg (ja, faktisk! og det skal hun antakelig slutte med…) og tenker at dersom det skjer noe når Mann insisterer på SIN løsning, så skal det bli siste gang vi gjør det sånn! Glødende kull på ditt hode og alt det der…

Hund og Kone på kjelke og Mann på scooter, mat og klær på annen kjelke. Avgårde i mørket og i stadig synkende temperaturer. Fra scooter-spor og opp til hytta hadde det jo dannet seg anselige hauger med snø som ikke var kjørt opp, så Kone- kjelke og Vare-kjelke ble hektet av for at Mann skulle kjøre opp spor og så hente oss igjen. Da scooterlyset kun vendte EN vei ved hytta og maskin ble slått av og på noen ganger, skjønte Kone etterhvert at ski måtte lastes av og fås på, hund måtte få bånd på seg og det eneste som var å oppdrive av lommelyktliknende utstyr var en mobiltelefon. Så etter megen Strev og Møye fikk Kone på seg frosne skibindinger, stav og Hund i EN Hånd, iPhonelommelykt og stav i ANNEN Hånd. Ski uten smøring tilpasset føre gikk sånn passe oppover uten kraft i stavtak grunnet annet å holde i!  Vel oppe ved hytte har Mann startet planløse og desperate forsøk på å få scooter ut fra en fonn han ikke hadde skjønt var lagt seg foran uthus siden sist og følgelig oppdaget han det for sent, begynte å rygge og dermed begrov han scooter mer og mer for hvert forsøk. Jeg legger til at dette er min Vurdering av Situasjonen og Mannen, mens jeg knurrende får Hund i hus og henter en hodelykt( som jeg innrømmer  fra nå av er lagt til scootertur-utstyr for Evig og Alltid!!)

Men nede på sporet står jo Mat og Klær og div annet Utstyr. Mat må vi ha, klær som ikke er svette kunne vært fint å ha… Altså får Kone- og jeg legger til » Gammel Kone med Frosne Bindinger på Høyhæla Ski» – legge ut på små ekspedisjoner og dra bager etter seg opp til hytte. (for man pakker jo ikke i ryggsekker når man har scooter, må vite!)

Etter tre runder med et Vokabular som ikke kan gjentas her og Onde Besvergelser over han som ikke kunne vente til neste dag slik Klok Kone hadde foreslått, var alt i hus og Mann med Særdeles Dårlige Forslag og Desperate men Nytteløse Graveforsøk hadde gitt opp scooter for dagen.

Du kan si det sånn: Konklusjonen ble ikke Romantisk Middag, Peis og Vin! Det ble heller en Blings, to skarpe Akevitt og full rulle på Propan, Peis og eElektriske ovner når kalenderen var i ferd med å skifte dato! Avrundet med denne kommentaren fra Mann som prøvde å finne Humor og trøste sin kone med:» Vi har i allefall fått trimma i dag!» …. Hadde jeg ikke tatt den akevitten, tviler jeg på hvor morsomt jeg hadde syntes det var akkurat da…

Sånn går det når man har Facebook. Del 2

Hytteliv uten Facebook er jo ikke aktuelt lenger og med 3G går jo det fint. Neste morgen ble morgenkaffen inntatt i stillongsen, vel vitende om at Den Store Gravedagen lå forut. I lyset så vi at vi ikke hadde uthus hvis ikke vi grov 3 meter ned mot bakken. der inne er utedo og ved, så den kom vi ikke utenom. Scooter måtte fram Det kom vi heller ikke utenom. Uthustak hadde fått ny runde med For Mye Snø så den delen lå også forut. Eneste bonus var at hyttetaket hadde vinden måket for oss siden sist Mann renset det for snø.

Dette la Kone ut på FB slik at Almuen kunne forlyste seg over vår Skjæbne. To minutter senere, var to 16-årige gutter på vei bort til oss fra foreldrenes fritidshus nedi bakken, klare med hva bare kan betegnes som Muskelkraft og Kløkt i Skjønn Forening! De kasta jakkene og  fòr løs på scooterproblemet først, fikk den ut i en fei, oppdaget at et belte inni motoren var gåent i løpet av Desperasjonsforsøkene kvelden før, løsnet deler av scooter, fant verktøy inni der, skifta reim! Og vi som ikke hverken ante at det fantes ekstra reim eller verktøy innunder dekslet på denne Maskinen til Besvær! Så gjøv de løs på uthusinngang og -tak og var ferdige med det som vi hadde brukt hele dagen på selv, i løpet av snaue to timer.

Åh, for noen snømengder vi har hatt denne vinteren:

photo_7  photo_3

Kan du SE uthuset her ? (Can you even see we HAVE an outhouse here?)

photo_6

Kjøkkenvinduet! (The kitchen window at the cottage)

Mann og Kone var Målløse og Takknemlige og Kone har lovet seg selv En Ting: Hun drar ikke på fjellet uten at disse to 16-årige Unikum også befinner seg i området. Kone har vært og levert dem hvert sitt gavekort som takk for Hjelp Uten Grenser.

Kvelden etter var Mann og Kone invitert til Nabo’n på kalvestek, vin , dessert og olympisk sport på TV. De hadde kommet seg forholdsvis ukomplisert til egen hytte  (det er jo forsåvidt DE som pleier å møte på  utfordringene, ikke VI..) den dagen tenåringsgutta forbarmet seg over oss. Åh, som vi hygget oss. Åh, for en herlig kontrast til tidligere beskrevet aften. Takk så Meget også til dem.

photo_2  photo_1

( from dinner at the Neighbour on Friday night  in the mountains)

For you English speaking friends out there; my computer is now soooo slow, that posting in here takes forever and I cannot bear writing the same  anecdote in English as the one above. But I can assure you, our trip to the cottage this time was NOT so funny for us, being stuck in water with the snow mobile, then stuck in snow by the cottage the same night (we’re talking close to midnight), but then getting help from two amazing young boys that knew both mecanics and how to handle shovels the next day. However, the story is quite entertaining for those who sit in a warm, comfy spot reading about it. And Yes, we understand that you can laugh. At our expense. You’re welcome.

Advertisements

Om lisbeth58bula

Teacher, mother of two tenage girls, married to a Canadian hubby, currently living in my home country Norway. I knit, crochet, do needlepoint,draw,read, listen to music,laugh a lot- and talk!
Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.

Ett svar til Kanskje ikke akkurat «En sporvogn til begjær». Heller «En scooter til besvær» . Kanskje heller ikke «Leger uten Grenser» Heller » Tenåringer uten Genser»!

  1. Hanne sier:

    Å hildrande du, nå måtte jeg både le og smile og klappe litt i hendene. For et ytterligere slit det kunne blitt og godt det hele gikk så greit! Internett er i sannhet fantastisk, hurra for det og for hjelpsom ungdom!
    Ha en super vinterferie uten ytterligere viderverdigheter! 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s