Mysterier og hverdagsligheter


At jeg forlegger ting og glemmer avtaler eller gjøremål er ikke noe nytt. Men nå har jeg altså satt kamerabatteriet til lading for noen dager siden. Så dro vi til fjells. Med kamera. Uten batteri. Som lå hjemme. I dag skulle jeg finne det og sette det inn. Det er ingen steder å se. Hvordan kan det gå til?!? Jeg har vært innom alle kontakter i 1. etasje og finner det ikke. Mysteriet forblir uløst mens jeg tar dårlige bilder med IPhonen i lampelys. Det får stå sin prøve.

Jeg er som vanlig farvelkommitè for Mannen som drar utenbys mandag kveld, støttekontakt tirsdag kveld, men ikke på strikkekafe i dag, istedet har vi spist middag med mamma og hygget oss sammen over nyheter og kaffekopper etterpå.

Av helt nytt kan meddeles at yngste datter nå er kommet inn på en haug folkehøyskoler med filmlinjer og valgt seg en av dem, takket ja, og så er det ugjenkallelig bestemt at sistemann er mer eller mindre ute av huset til høsten. Det blir rart. Rart for meg å være eneste menneske i huset midt i uka. Rart for oss to voksne å ikke ta hensyn til andreenn oss selv sånn til hverdags og de fleste helger med. Rart for Emma som ser flokken bli mindre og mindre ettersom hun blir gammel, den søte hunden.

Til helgen drar jeg til eldste datter og besøker, det skal bli fint. Yngste drar til Kongsberg til venninne, og Mannen blir igjen for å passe på hus og hund og se masse ski-skyting på tv.

I dag har jeg vært på kurs på jobben og det var veldig interessant. Og så fikk jeg jo strikket masse på en arm. Det er jeg fornøyd med, selv om jeg sitter her og lurer på om det er derfor det knaser sånn i nakken….

001

Am I getting senile? I put the camera battery in the charger some days ago, forgot all about it and now I cannot find either anywhere!! That is a total mystery to me, there aint’t that many places to  look.. In the meantime I’m taking lousy pictures at night inside with my Iphone.

Monday I was the farewell comittee for Hubby as usual, Tuesday working also at night, today I am not at knitting but we had dinner with mom and afterwards coffees while chatting and watching the news.  Later I helped the Youngest writing emails to schools where she had been accepted . She has now chosen the one to go to from fall and it is  a folkehøgskole where they offer film as the main subject. This means that our last child is leaving the house in fall and I’ll be the only human being in this house in the middle of the week, Hubby and I will be by ourselves and can do as we please without having to consider anybody else most of the time, Emma will see her pack shrink in her old days.. It’ll be strange and different.

The weekend coming I’m visiting my Oldest, that’ll be nice. The Youngest is visiting a friend in Kongsberg and Hubby will stay home watching dog and house- and watch lots of biathlon.

Today I have been at a course with work and I knitted a lot on the first sleeve for my jacket while listening to an interesting lecture. Maybe that’s why my neck is making creaking noises?

021

 

Reklamer

Om lisbeth58bula

Teacher, mother of two tenage girls, married to a Canadian hubby, currently living in my home country Norway. I knit, crochet, do needlepoint,draw,read, listen to music,laugh a lot- and talk!
Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert og merket med , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s