En litt lettvinn bokanmeldelse, Solstad og litt til


Jeg har vært hjemme fra jobb i dag, feber og ekstra mye på jobb i to dager er bare ikke spesielt heldig. Får ta helgen til hjelp så kommer jeg meg vel etterhvert..

Jeg har tenkt på at jeg kanskje burde skrive litt mer om bøkene jeg leser. I «Leselogen» hadde vi vår diskusjonskveld forrige uke om boka «Omforlatelse» av Ian McEwan og den har jeg jo begynt en gang før, gitt opp, lest hele denne gangen, men også sett filmen to ganger over de siste årene. Første gang la jeg boka vekk fordi jeg syntes språket ble for heftig og blomstrende. Denne gangen syntes jeg vel også det, iallefall i den første delen, del to er viet en krigssituasjon og er i språk og innhold ganske så annerledes , men jeg likte samtidig når forfatteren så samme hendelser med forskjellige personers øyne. I gruppa var det noen som ikke likte det i det hele tatt. Boka er på en måte delt i tre, de tre delene er vidt forskjellige og tematikken er vel etter mitt syn at man kan gjøre feil i livet som får store konsekvenser både for en selv og for andre. Dette kan man ikke alltid rette opp siden, men man må leve med det og ta konsekvensen, ens liv kan blir styrt av slike hendelser og det er ikke alltid man finner en vei ut av floken¨. Den norske oversettelsen har tittelen Omforlatelse. det er ikke en spesielt god tittel. På engelsk , originalspåket heter den Atonement, hvilket dekker bedre siden det er et bibelsk begrep som innebærer soning for synd, gjerne med et sonoffer. Dette dekker mer bokas innhold. Summa summarum er boka ikke helt i min favorittbunke. Den kan bli litt banal rett og slett. Tja… Terningkast 3 kanskje..  Gruppa var vel enig i at den ikke nådde opp til vår første bok, novellen av Gogol. Murakami var det jo flere som likte, mens jeg holdt omtrent ikke ut med den og trøstet meg veldig med at enkelte kritikere sa den heller mot Kitsch (ja), men at Murakami muligens er vel vitende om det (å?). Fordi Murakamis språk synes meg så ynkelig enkelt og fattig, var det nesten en lise å gå til Ian McEwans overdrevent blomstrende setninger… men bare for en liten stund..

Neste forfatter er for meg aldeles ukjent og jeg har såvidt begynt på boka: Anne Enright: Sammenkomsten. Vi får se, vi får se…

Noe som imidlertid var et stort lyspunkt denne uka, var forfatterbesøket på Rjukan bibliotek; Dag Solstad i samtale med to lokale bokelskere. Det var fantastisk, lesesalen var aldeles overfylt og jeg dro selv om jeg både måtte hoste og snyte meg titt og ofte! Det var det verdt!

I thought I’d write  some thoughts on the books I’m reading in here. In our Reading group we had a meeting last week and we had read Ian Mc Ewans Atonement. I have read the first of three parts of the book before but put it away since I found the language too baroque and exaggerated in the first part. I have also seen the film a couple of times. This time we had read Murakami right before this and since I found the language in Murakami’s Norwegian Wood  so simplistic and stripped to the bone it was almost a relief to meet McEwans writing…. for a while… The book is divided in three parts, all very different. The title is good, the book is about making a big mistake and  the person making it and others around having to live with the consequence for the rest of their lives. It is however somewhat banale and not quite to my liking. It is nowhere near the first thing we read, the short story by Gogol. I think I will roll the die to a three..

Next author is new to me: Anne Enright with The Gathering. I have jsut started..

Something that was a big highlight of the week was the author visit at hte local library, the Norwegian author Dag Solstad. The reading room was packed and I went despite having gone to work for two days with a bad fever. It was well worth it despite my couching and blowing my nose during the talk the author had with two bookloving locals.

Advertisements

Om lisbeth58bula

Teacher, mother of two tenage girls, married to a Canadian hubby, currently living in my home country Norway. I knit, crochet, do needlepoint,draw,read, listen to music,laugh a lot- and talk!
Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert og merket med , . Bokmerk permalenken.

Ett svar til En litt lettvinn bokanmeldelse, Solstad og litt til

  1. Autumn Watson sier:

    Hi Lisbeth and Bill! I am checking in after a long absence to see what you’re up to.. Wow! The blog format has changed and I am having trouble finding my way around. How are you? And how are the girls? I will try to catch up and see what you’ve said about the family, but just now I am taking a minute to say hi. Someday I am going to come and visit you – so look out! Autumn

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s