Hakuri Murakami. Norwegian Wood


Så lukket jeg boka i går kveld og kastet meg over neste, nemlig Stig Sæterbakkes: Besøket. Så tenkte jeg at jeg kanskje bør skrive litt om hva jeg synes om denne japanske forfatteren som selger bøker i mengder i alle land:

Jeg er en av dem som definitivt ikke omfavner Haruki Murakami , det skjønner jeg nå. Jeg har lest Kafka på Stranden fra før og synes vel nå at jeg har grunnlag nok til å si at; nei, dette gir meg en snikende følelse av Keiseren uten klær. Sorry, tilhengere av bøkene! Jeg har prøvd å være så åpen i sinnet som jeg bare kan, jeg har lett rundt på nett for å finne omtaler i bokblogger , intervjuer med forfatteren og annet stoff som kunne gi meg et annet perspektiv. Forfatteren sier selv i et intervju at han skriver intuitivt. Sikkert greit det.. Haken er imidlertid at det ser ikke ut som om han gjør jobben som må til i tillegg; håndverket å skrive. Språket er enkelt (i Kafka på stranden skal jeg inrømme det var litt mer avansert og oversetteren hadde mer å tygge på) tematikken er mer eller mindre den samme i Norwegian Wood som i Kafka på stranden, metaforene banalt enkle. Beskrivelsene av viktige scener kunne ikke inneholde flere floskler. Jeg har en venninne som bor i Japan og kjenner igjen en del av temaene hans fra hennes beskrivelse av det japanske samfunn; ensomheten, de psykiske problemene og selvmordene blandt unge mennesker. (Jeg hører selvsagt om det vakre og tiltalende også!)Jeg har desverre bare to ting å si til Norwegian Woods fordel:  Den leses raskt og det enkle språket makter å gi det en stemning du kommer inn i mens du leser. Det er imidlertid for mye skjelett og for lite hud og hår, for å si det sånn. Det andre er at dersom jeg hadde lest boka som 16 åring, hadde jeg kanskje likt den fordi den handler om unge mennesker, kjærlighet mellom dem: hun elsker han som dør, han som lever elsker henne. Hun blir psykisk ute av stand til å leve og omgås den vanlige verden og isolerer seg og han vil vente på at hun blir frisk. Den friske jenta elsker imidlertid han…  Men selv som 16åring tror jeg at jeg ville lagt merke til banalitetene, men kanskje klart å overse dem og fortape meg i personene… Dog; jeg føler meg undervurdert som leser. Unnskyld hvis jeg framstår som pretesiøs; dette er bare ikke boka for meg. Det skal bli interessant å diskutere den i  bokgruppa mi.

PS: Har ikke sett filmen.

I’m sorry Haruki Murakami- fans! I don’t like his books. I have read Kafka on the Beach first, Norweigan Wood now. The latter is a skeleton of a book filled with banalities written in a very simple language. Kafka on the Beach is a lot more advanced but basically the two books is about the same themes. If I had been 16 when reading it I may have liked the story about she loves him. He comits suicide. The other boy loves her but she is mentally ill and needs isolation from the real world. He waits for her while the mentally healthy girl loves him. I probably still would have found the book oversimplified in language and metaphores and the descriptions of pivotal moments in cheap magazine stories’ style even at that age. I feel like the author underestimates me. no- this is not a book for me. Sorry if I appear pretentious but this just doesn’t cvut it!

Advertisements

Om lisbeth58bula

Teacher, mother of two tenage girls, married to a Canadian hubby, currently living in my home country Norway. I knit, crochet, do needlepoint,draw,read, listen to music,laugh a lot- and talk!
Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert og merket med , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s