En prøvelse (om enn liten sett i perspektiv..)


Jeg skulle ha en ny sykemelding og dro til legen klokka 8 i dag. der var det fullpakket og den som endte med å sitte der til klokka 12, det var meg! Da var jeg nesten seget ned på gulvet, alle ukeblader var lest og telefonen sjekket et utall ganger og jeg hadde brukt litt tid til å angre på at jeg ikke tok med en bok. (eller strikketøy!) Men mest av alt synes jeg at jeg utviste en ufattelig tålmodighet. Det var omtrent som å være på lange flyreiser, og det har jeg tatt en del av, faktisk; etter ca 4 timer begynner jeg å kjenne behovet for psykisk pleie og omsorg for at jeg ikke skulle reise meg og komme med et UR-brøl.

MEN; nå er sykemeldingen innhentet; jeg skal holde meg hjemme i en uke til og det er vel en viss fare for at jeg i løpet av den tiden pådrar meg stive skuldre og ømme ledd,det blir unektelig for mye stillesitting og strikking/hekling.  Jeg har selskap, dvs Emma har selskap, mer enn hun pleier. Jeg tror hun liker det for hun holder seg nærmere meg enn ellers. 

Waiting at the doctor’s office this morning in order to get another week of sick leave took half an eternity! I showed up at 8.00 and got in at 12.00. I tell you; after demonstrating an enormous amount of patience, reading every weekly magazine and regretting I hadn’t brought knitting or my book, I had the same feeling as when I am trapped in a plane for hours (and I’ve been on a few such in my life); I am in need of  psychological support so as not to break out in primal screaming! Well, now I am off for another week and all the sitting, knitting and crocheting may give me stiff shoulders and aching joints but so be it. I go companyin Emma , that is, I am HER company. She sticks closer to me than usual so I think she likes it.

Advertisements

Om lisbeth58bula

Teacher, mother of two tenage girls, married to a Canadian hubby, currently living in my home country Norway. I knit, crochet, do needlepoint,draw,read, listen to music,laugh a lot- and talk!
Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.

4 svar til En prøvelse (om enn liten sett i perspektiv..)

  1. petronella sier:

    Det kan visst virkelig være en prøvelse å sitte på venterommet på legekontorer. Huff! Men – så bra for hunden at den får selskap av deg en uke til 😀

    • Lisbeth Bula sier:

      Ja, hun ser ut til å like det, og det er jo ikke rart. Hunder er jo flokkdyr, så selv om hun er vant til å være alene på dagen, så trives hun nok best når vi er hjemme.

  2. Kari sier:

    Ser man det! Fruen tok til vett, og godt er da det!!
    Du må bli frisk FØR du begynner, vet du 🙂
    God bedring, – og WF om du lyster og kjeder deg!
    Vakre tanker fra K@ri*

    • Lisbeth Bula sier:

      Ja, antakelig er det enda litt vett igjen i damen, men kanskje var det mer symptomene enn vettet som gjorde utslaget 😀 Kan jo ikke undervise med pipestemme og hoste-rier!
      Og hva WF angår: ja da hiver jeg meg på Iphonen. Hodet må jo ha litt trening her jeg sitter!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s