Peace. Please.


Jeg er halvt i svima etter full dag på jobb der det gikk opp for meg hva som skal taes igjen etter å ha vært hjemme i tre dager.  Full dag med undervisning, planlegging av undervisning i egen klasse neste uke, spesialpedagogiske timer og nye planer for alle fire klassene jeg har engelsk i ventet også på meg. I tillegg har jeg konferansetimer til mandag og alle engelsk elevene mine skal ha en kommentar om hvordan de ligger an i tillegg til egne elever som skal være forberedt. Lista er lang og blir bare ikke ferdig uten å ta noe av helgen til hjelp. Men det er jo bare å sette det ene benet foran det andre og holde mitt kranglende hode kaldt.. Fikk gjort en god del etter skoletid i dag, tross alt. Men nå har jeg søkt tilflukt under pledd, Bill har tent i peisen, kaffen drukket og jeg ser nyheter. Alt mens en skokk 18.19 åringer regjerer på kjøkkenet. De lager småkaker, skravler og kniser og har det riktig hyggelig. Vi har lukket døra så vi kan høre oss selv tenke. Snart drar de avgårde til kino for å se Black Swan. Jeg skal ikke gjøre annet enn å krype dypere under pleddet inntil jeg kryper under dyna. Så det så!

A formidable amount of work was awaiting me after three days at home with a major headaches. I am going to have to use some of my weekend to catch up, but the only approach is to put one foot ahead of the other and chip away at it slowly but surely. My day was absolutely full so now I have wrapped myself in a blanket by the fire watching news and drinking coffee. The kitchen is filled with 18-19 year old girls making cookies. We have closed the door so we can hear ourselves think while they giggle and yack in there. I have no ohter plans but to remain under the woolen blanket until I go to bed, that’s for sure!

Advertisements

Om lisbeth58bula

Teacher, mother of two tenage girls, married to a Canadian hubby, currently living in my home country Norway. I knit, crochet, do needlepoint,draw,read, listen to music,laugh a lot- and talk!
Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert og merket med . Bokmerk permalenken.

2 svar til Peace. Please.

  1. Jane sier:

    Du har min fulle sympati. Er nettopp ferdig med konferanserunden selv. Man overlever i en periode før man begynner å leve igjen når det er så travelt. Det å skrive tilbakemeldinger tar mye tid, man vil jo gjøre det skikkelig. Stå på!

    • lisbeth58bula sier:

      Ja- du vet hva jeg snakker om Jane 🙂 Jeg får ta noen av gangen i løpet av helgen. Har planlagt et kafebesøk, ellers blir dethjemmetilværelse. Bare gråvær likevel og tenåringer som skal gjøre lekser. Så vi kan backe hverandre med moralsk støtte ved å sitte sammen og jobbe, i det minste.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s